Den 43-år gamle spesiallegen innenfor psykiatri, skriver akkurat det du BØR vite om utmattelsessyndrom

57787

Niklas Nygren er en svensk lege. Han jobber innenfor psykiatri og har selv følt på kroppen hvordan det er å rammes av utmattelsessyndrom. På bloggen sin har han skrevet en tekst som treffer mange tusen mennesker.

Lever du selv med utmattelsessyndrom, eller kjenner noen som har det? Da bør du lese teksten nedenfor. 

«Jeg er 43 år, gift og har to barn. Jeg er spesiallege innen psykiatri og har en stilling som overlege på psykiatrisk poliklinikk. En dag bestemte hjernen min at nå var det nok, jeg ble sykemeldt.  Jeg er sykemeldt fordi at hjernen min en dag bestemte seg for at det var nok. Vi hadde hatt et effektivt samarbeid, et samarbeid som tok slutt en vakker dag i mai. Vel, det er kanskje drastisk å si at det tok slutt, men hjernen min tillot meg ikke lenger å gjøre jobben min. Jeg var bundet til stolen min. Som psykologen sa: en sikring gikk i hjernen.  

Utmattelsessyndrom. Man kan lese mye forskning og mange gode tekster om dette emnet. Oppsummert kan man si: Hjernen vår er designet for korte perioder med stress. I disse periodene kan vi prestere mye og raskt. Stresset fungerer som en slags motor for hjernen. Systemet er egentlig veldig effektiv, det gjør at vi kan handle og reagere raskt i ulike situasjoner. Dette systemet er ikke noe nytt. Det har levd lenger enn menneskets i sin nåværende form, og finnes også i dyreriket. 

For at hjernen vår og stressystemet skal fungere, må det være en balanse. Når hjernen har brukt turboen en stund, må systemet gires ned. Avkjøle seg og lades opp på nytt. Ganske logisk, egentlig? Forskning viser at dersom man ikke får giret ned, så vil stresshormoner virke etsende på hjernen. Nervene i hjernen trekker seg tilbake. 

Signalene rekker ikke frem slik som de skal. Du kan sammenligne det med når mobiltelefonen har dårlig dekning; noen ord forsvinner fra samtalen og det er dårlig lydkvalitet. Dette skjer også i en stresset hjerne. Konsentrasjon og hukommelse svekkes, søvnen blir dårligere. Men ofte kan det ta tid før dette gir seg utslag i hverdagen, og når det oppdages, har det ofte gått for langt. 

Så da satt jeg her på stolen min. Kroppen og hjernen samarbeidet om en streik. Jeg brukte 1,5 time for i det hele tatt å reise meg fra stolen, heldigvis var det ingen pasienter som ventet på meg. Jeg forsøkte å fortsette med jobben. Det var ikke mulig. Jeg prøvde det som alltid hadde fungert, nemlig å bite tennene sammen, prøve hardere. Det gikk fremdeles ikke. Jeg var helt nødt til å sykemelde meg. De første månedene av sykemeldingen, satt jeg bare i stolen. Å gå på butikken for å kjøpe melk føltes som et heldagsprosjekt.

Hjernen og nervene kan heales og reparere seg igjen, men det tar tid. Lang tid. Det er ikke sikkert at alle funksjoner kommer tilbake. Forskning viser at slike reaksjoner på stress kan påvirke et menneske i mange år. Medisinen? Fysisk aktivitet og meditasjon. Dette er aktiviteter som roer ned hjernen og senker stressnivået. 

Rehabiliteringen min har også bestått av samtaler med terapeut og lege. Legen skal vurdere tilstanden min og sykemelding. Det har ikke vært aktuelt å medisineres. Det er ikke få som blir rammet av tristhet, depresjon og angst i slike situasjoner. Dette har ikke noe med utmattelsen å gjøre, dette er en tilstand i hjernens kjemi. Men disse symptomene samhandler ofte med utmattelsen. Heldigvis ikke i mitt tilfelle. Jeg har glede i livet, og er angstfri.  

Men hvordan kunne det bli sånn? Jeg burde jo virkelig ha oversikt og kontroll på dette området. Terapeuten min forklarte at hjernen min fungerer på akkurat samme måte som alle andres. Jeg spøkte litt og sa at det gjorde den ikke.

Jeg brukte mer eller mindre alle døgnet timer til aktivitet og stress. Ta i mot pasienter, møter, innleggelse, administrasjon, pendling, hus, hage, matlaging, rydding, aktiviteter av alle andre salg. Og som i alles liv, så dukker det opp tilfeller av sykdom og død, uten forvarsel. 

Hagen begynner å forfalle, matlaging er lik null. Plantene døde for flere år siden. Det siste året før sykemeldingen klarte jeg ikke å høre på radio i bilen. Hjernen min signaliserte klart og tydelig at den ikke orket mer stimuli. 

Allerede i 2008 ble jeg kjørt av en kollega til akkuten, fordi hjertet slo en haug med ekstraslag. Men hjertet var helt fint, det var stress som utløste det. Men jeg sykemeldte meg ikke, var på jobb dagen etter. Slik er det å være en mann av stål.

Det har gått et år, og hjernen min begynner sakte å leges. Jeg befinner meg i et grenseland, på vei tilbake i arbeidslivet. Jeg skal begynne med arbeidstrening som tilsvarer 25% jobb. Ingen pasienter. Det kommer nok til å drøye en stund til før jeg klarer det. 

Vi synes dette innlegget beskriver hva utmattelsessyndrom er, på en meget forståelig måte. Del gjerne innlegget videre på Facebook. Det er kanskje flere der ute som har godt av å lese det. 

Kilde: Sosialnytt

Klikk LIKER for å få med deg neste sak fra Evanova!