Hun forklarer hvordan det var å vokse opp før 90-årene. Og hun treffer spikeren på hodet!

172

Teksten under har versert på nettet i mange år. Den skal etter sigende være skrevet av en eldre kvinne. Og den sier ganske mye om hvordan det var å vokse opp på 1900-tallet.

Teksten er kontroversiell. For damen som skal ha skrevet den, hinter om at mye var bedre før.

Selv er jeg født på 1970-tallet. Jeg må nok si at flere av fremskrittene dagens barn nyter godt av, er til det bedre. Men når det er sagt – det er lett å kjenne seg igjen i mye av det hun skriver …

Gratulerer alle dere som er født i 1930-årene, 40-årene, 50-årene, 60-årene, 70-årene og i begynnelsen av 80-årene.

For det første overlevde dere å bli født av mødre som røykte og/eller drakk mens de bar dere i magen.

De knasket Dispril og Globoid, åt blåmuggost, tunfisk på boks og ble sjelden sjekket for diabetes.

Etter dette traumet, ble babysengene deres malt med fargesterke, bly-baserte malinger.

Dere hadde ingen barnesikre lokk på medisinflasker, ingen barnelåser på dører eller skap og når dere syklet hadde dere ikke på dere hjelm, for ikke å snakke om risikoen dere tok når dere haiket …

Som barn, satt dere i biler som hverken hadde setebelter eller kollisjonsputer. Å sitte baki en varebil – uten å være festet – var alltid morsomt.

Dere drakk vann rett fra hageslangen og ikke fra en flaske. Dere drakk alle brus fra den samme flasken og ingen døde faktisk.

Dere spiste kaker, loff og ekte smør. Dere drakk saft som inneholdt sukker. Men dere var ikke overvektige fordi … Dere var ute hele tiden og lekte!

Dere forlot huset om morgenen og lekte hele dagen. Dere kom hjem når gatelysene ble tent. Ingen fikk tak i dere i løpet av dagen. Og det var helt ok.

Dere brukte timer på å bygge olabiler av gammelt skrap. Så kjørte dere dem ned bakken, bare for å finne ut at dere hadde glemt å montere på bremser. Etter at dere hadde kjørt inn i buskaset et par ganger, lærte dere å løse problemet.

Dere hadde ikke Playstation, Nintendo, Xbox, ingen videospill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på tv-en, ingen dvd-filmer, ingen mobiltelefoner, ingen sms, ingen pc, ikke noe internett eller apper for chatting.

Dere hadde venner og dere gikk ut av huset for å finne dem.

Dere falt ned fra trærne, fikk skrubbsår, brakk bein og tenner uten at noen ble saksøkt.

Dere lekte med mark (vel, det var mest guttene som gjorde det) og sølekaker av skitten jord. Og markene levde ikke inni dere til evig tid.

Dere fant opp leker med tennisballer og pinner, og selv om dere ble fortalt at det kom til å skje, stakk dere aldri ut øynene på hverandre.

Dere syklet eller gikk til vennene sine hus. Dere banket på døren, ringte på ringeklokken eller bare ropte på dem.

Idrettslagene hadde uttakninger og ikke alle fikk være med. De som ikke ble med på laget måtte lære seg å takle skuffelser. Tenk det!

Tanken om at foreldrene deres kom til unnsetning hvis dere brøt loven var uhørt. Foreldrene tok som regel parti med loven!

Disse generasjonene har produsert noen av de beste risikotakerne, problemløserne og oppfinnerne verden har sett.

Årene fra 1930 til 1990 var en eksplosjon av oppfinnelser og nye ideer. Dere har hatt frihet, fiaskoer, suksess og ansvarlighet. Og dere har lært å takle alt sammen. Og DU er en av dem!

Del gjerne videre på Facebook om du kjente deg igjen i dette! 

Klikk LIKER for å få med deg neste sak fra Evanova!