Datteren kaller moren sin for «feit» – Morens tilsvar er noe alle foreldre burde få med seg

5993

Da Allison Kimmey gikk på videregående, var hun besatt av å ha den perfekte kroppen.

«Jeg begynte å utvikle en spiseforstyrrelse, og var besatt av å trene», skriver Allison på Instagram.

«I løpet av de neste 10 årene gikk vekten min opp og ned som en jojo, forsøkte stadig å manøvrere meg ut av de ødeleggende tankene og den destruktive atferden.»

Foto: Instagram

For et år siden startet hun en Instagram-konto som skulle være en plattform for å fremme kjærlighet til egen kropp.

«Jeg kjempet så lenge for å passe inn og føle kjærlighet. Først når jeg nådde 30-årene forsto jeg at jeg er perfekt som jeg er, jeg hadde bare ikke tillatt meg å føle det slik.»

Foto: Instagram

Nå holder Allison foredrag om vekt og spiseforstyrrelser. Hun er selv mamma til en liten jente og en liten gutt, og la nettopp ut en historie som baserer seg på en hendelse med sine barn.

Foto: Instagram

Datteren min kalte meg feit i dag.
Hun var opprørt fordi hun fikk beskjed om å komme opp fra bassenget. Hun sa til broren sin at «mamma er feit.»
Jeg ba henne komme bort til meg for en prat.
Meg: «Hva sa du om meg?»
Datteren min: «Jeg sa du var feit, mamma, jeg beklager»
Meg: «La oss snakke om det. Sannheten er, jeg er ikke feit. Ingen er feite. Det er ikke noe du kan være. Men jeg har FETT. Vi alle har fett. Det beskytter musklene og beina våre og hjelper kroppene våre til å gi oss energi. Har du fett?»
Datteren min: «Ja! Jeg har noe her på magen min»
Meg: «Det stemmer! Slik har jeg også, det samme med din bror!»
Hennes bror: «Jeg har ikke noe fett, jeg er den tynneste her, jeg har bare muskler»
Meg: «Faktisk har alle, hver eneste person i verden, fett. Men hver av oss har forskjellige mengder av det.»
Hennes bror: «Flott! Jeg har noe til å beskytte mine store muskler! Men du har mer enn meg.»
Meg: «Ja, det er sant. Noen mennesker har mye, og andre har ikke veldig mye. Men det betyr ikke at en person er bedre enn den andre, forstår dere begge det?» 
Begge: «Ja, mamma»
Meg: «Så kan dere gjenta det jeg sa?»
Begge: «Ja! Vi burde ikke si at noen er feite, fordi du kan ikke være feit, men alle har fett og det er greit å ha forskjellig mengde fett»
Meg: «Akkurat!»
Begge: «Kan vi gå tilbake til bassenget nå?»
Meg: «Nei.»

Foto: Instagram

«Hvert gang disse emnene kommer opp, må jeg velge hvordan jeg skal håndtere dem. Feit er ikke et dårlig ord i huset vårt. Hvis jeg straffer barna mine for å si det, så viser jeg at det er et fornærmende ord, og jeg fortsetter stigmatikken at det å være feit er uverdig, komisk og uønsket.

Siden vi ikke kaller folk feit som en fornærmelse i husstanden min, må jeg anta at datteren min internaliserte denne ideen fra et eller annet sted.

Våre barn utsettes for synspunkter og meninger fra alle mulige kanter; tv, filmer, sosiale medier, skole, venner, osv.

Det er vår jobb å fortsette å være den høyeste, mest aksepterende, positive og konsekvente stemmen de hører. Slik at den kan stige over resten.»

Tenkt litt på det…Og del gjerne denne mammaens ord videre. 

Kilde: Sosialnytt

Klikk LIKER for å få med deg neste sak fra Evanova!