Fremmed ber 4-åring om å «holde kjeft» – Nå har moren skrevet et tilsvar og forklart hvordan det er å ha barn med ADHD

397

Det er ingen tvil om at foreldrerollen kan være krevende. De fleste foreldre kan nok fortelle at det til tider kan være både trettende og tungt, men gleden man får tilbake er så uansett verdt strevet.

Når det er sagt, så har noen foreldre definitivt en «enklere» oppgave enn andre.

For foreldre som er heldige nok til å være i stabile relasjoner, ha stabil inntekt, og har støttenettverk av familie og venner, har en mye enklere oppgave enn foreldre som ikke har disse systemene på plass.

Det å være aleneforelder er vanskelig. Både praktisk, økonomisk og energimessig.

Alenemoren Taylor Myers vet akkurat hvor utfordrende barna kan være. Hun har en fireårig og et spedbarn, og for å gjøre saker enda vanskeligere, har hennes fireårige datter ADHD.

Nylig var Taylor på butikken med barna sine da det oppsto en episode. Hun har delt sin versjon av hva som hendte på Facebook, og har skrevet en tekst om hvordan det er å være forelder for et barn med ADHD. Det er nok mange foreldre der ute som kan kjenne seg igjen i Taylors situasjon.

Taylor historie har truffet mennesker over hele verden, og innen to uker hadde den over 532 000 reaksjoner på Facebook. Nedenfor kan du lese innlegget hennes.

Hvordan det er å være forelder for et barn med ADHD

Jeg sto i køen på Walmart for å betale for varene mine (matvarer og litt vin). Sophie satt urolig i handlevognen og klagde på at hun ikke fikk en pose med chips. Jeg hadde fjernet chipsen fordi hun kalte meg stygge ting i køen. 

Sophie kan være høylytt og bråkete. Jeg vet det. Jeg lever med det. 

Foto: Facebook / Taylor

Hun har ADHD. Hun kan henge seg opp i små ting som hun finner urettferdig, og hun kaver seg opp. Da er hun oppspilt helt til hun til slutt sovner av utmattelse, eller noe dramatisk skjer som endrer fokuset hennes.  

Vi sto flere minutter i denne køen, jeg forsøkte å ignorere sytingen hennes, og ikke gi etter for presset. Jeg kan sikkert nevne hundre ganger jeg har måtte forlate en kø når hun begynner slik. 

Foto: Facebook / Taylor

Og alle gangene jeg må forlate køen, ender jeg opp med å ikke få kjøpt det vi skulle. Jeg bærer min hylende fireåring ut av butikken, samtidig som jeg har et spedbarn. Men denne gangen skulle jeg ikke gi meg, jeg skulle ikke bikke under for presset. 

For tiende gang gir jeg hennes beskjed om å sitte seg ned i handlevognen. Forteller at hun kan dette og slå seg. Jeg hører en kvinne bak meg i køen si: «Herregud! Kan du ikke bare gi henne en kjeks, da holder hun kjeft!»

Foto: Facebook / Taylor

Jeg kunne ha respondert mildere enn jeg gjorde. Jeg kunne forklart denne kvinnen om utfordringene til datteren min, fortalt henne om ADHD og at jeg er alenemor til to barn. At jeg gjør mitt beste, og ikke hadde noe annet valg enn å stå i det. Jeg kan ikke belønne dårlig oppførsel hver eneste gang. Istedenfor glapp disse setningene ut av munnen min:

Hun er fire år gammel, og du skal passe dine egne j**vla saker!

Jeg klarte å besinne meg igjen, og holdt hodet kaldt til jeg hadde betalt for varene. Men jeg kunne lese ansiktsutrykkene på de andre kundene. De så på meg som «den damen som ikke har styr på barnet sitt,» «Den damen som er for lat til å gjøre noe med oppførselen hennes.» 

Foto: Facebook / Taylor

Da jeg skulle ta varene i poser begynte tårene å trille nedover kinnene mine. Jeg holdt på å miste fatningen. Jeg føler meg sint og såret. Jeg er bare så lei av ikke å kunne ha en eneste hyggelig handletur sammen med barna mine.

En dame kommer bort og begynner å prate med Sophie. Hun stiller henne spørsmål for å stjele oppmerksomheten hennes. Hun støtter meg når Sophie begynner å mase om chipsen igjen. «Du får ikke chips i dag. Du må være snill for mammaen din. Hun trenger at du er snill nå. Jeg har en liten jente selv. Hvor gammel er du lille venn? Hvor gammel er broren din?» 

Foto: Facebook / Taylor

Helt ærlig, denne kvinnen kunne vært djevelen selv, men jeg satt større pris på henne akkurat da enn jeg har gjort med noe annet menneske jeg har truffet på min vei før.

Det skal bare en kommentar til for å trykke noen ned.

Foto: Facebook / Taylor

Du vet aldri hva et annet menneske gjennomgår. Du vet ingenting om hva som er bakenforliggende for at barn ikke oppfører seg etter nomalen. Du har ikke rett til å dømme noen når du ikke vet historien deres. 

Men det skal bare en liten vennlig kommentar til for å løfte opp et annet menneske. Tusen takk til kvinnen som gjorde det i butikken i dag, for å vise vennlighet mot meg og barna mine. Takk for at du fulgte oss ut av butikken. Takk for at du støttet meg. Vi mødre har behov for å holde sammen. 

Foto: Facebook / Taylor

Del gjerne historien og budskapet til denne alenemoren videre på Facebook!

Levert i samarbeid med Sosialnytt

Klikk LIKER for å få med deg neste sak fra Evanova!