Gamlehjemmet er det naturlige siste stoppested for mange mennesker. Dette er den siste plassen man bor, for de som lever så lenge at de ikke lenger klarer seg på egenhånd i egen bolig.
Mange av de som bor på gamlehjem kan oppleve ensomhet. De venter og håper på besøk eller en telefon fra familie og venner, men ofte har vi det så travelt i hverdagen at vi kanskje ikke tar oss den tid vi burde for å besøke våre gamle familiemedlemmer.
Sykepleierne på dette gamlehjemmet opplevde denne gamle damen som en bitter kvinne. Hun lå bare og ventet på å ta sitt siste åndedrag.
Da hun gikk bort skulle personalet rydde rommet hennes. Da fant de noe som rørte dem til tårer, men også fylte hjertene deres med sinne.
På rommet hennes fant de et dikt, skrevet av kvinnen som hadde gått bort:
Hva ser du sykepleiere? … Hva ser du?
Hva tenker du … Når du ser på meg?
En gammel bitter mann … Ikke så veldig klok,
Usikker av gammel vane … Med tomme øyne?
Han som søler med maten … Og aldri svarer.
Nå du roper ’Jeg skulle ønske at du prøvde!’
Han som legger merke til … Alle tingene du gjør.
Og alltid mister … En sokk eller en sko?
Den som motvillig eller ikke … Lar deg gjøre som du vil.
Både bading og mating … Til lange dag er omme?
Er det dette du tenker? … Er det dette du ser?
Åpne dine øyne, pleier … Da ser du ikke på meg.
Jeg skal fortelle deg hvem jeg er … Så stille her jeg sitter,
Når jeg gjør som du sier … Når jeg spiser det du vil.
Jeg er et lite barn på 10 … Med en mor og en far,
Brødre og søstre … Som elsker hverandre.
En unggutt på 16 … Men vinger under beina,
Drømmer om kjærligheten jeg en gang skal møte.
En brudgom på snart 20 … Hjertet gjør et hopp!
Husker jeg løftene? Som jeg skal love å holde.
Nå er jeg 25 … Jeg har selv en liten en.
Som trenger å veiledes … Og et sikkert, lykkelig hjem.
En mann på 30 … Mine små vokser opp fort,
Knyttet til hverandre … Med bånd som skal holde.
Ved 40 har mine unge sønner … vokst opp og forsvunnet,
Men kvinnen er ved min side … Og sørger for at jeg ikke sørger.
Ved 50 er det igjen … Småbarn ved mine knær.
Igjen, hører vi barnerøst … Min elskede og jeg.
Mørke dager er over meg … Min kone er nå død.
Jeg ser på fremtiden … Og jeg grøsser av gru.
For mine unge nå oppdrar … Sine unger for seg selv.
Og jeg tenker på årene … Og kjærligheten jeg har kjent.
Jeg er en gammel mann nå … Og naturen er grusom.
Det er en spøk å bli gammel … Å gi seg ut som et fjols.
Kroppen visner … Eleganse og dyd avviker.
Det er en stein der nå … Der vi hadde et hjerte.
Men inni dette gamle skallet … En ung mann dveler,
Og nå og da … Vil mitt herjede hjerte sveve.
Jeg husker all gleden … Jeg husker smerten.
Og jeg elsker og lever … Livet om igjen.
Jeg tenker på årene, så alt for få … Som har gått alt for fort.
Jeg aksepterer den nakne sannhet … At intet varer evig.
Så åpne deres øyne, mennesker … Åpne dem og se.
Ikke en gammel bitter mann. Se nærmere. Se … MEG!
Hvis dette diktet om livet, kjærlighet og aldring fikk deg til å tenke på dine kjære, så del det med dine venner!
Diktet er kjent som ”Look Closer”. Originalen er mest sannsynlig skrevet av den skotske sykepleieren Phyllis McCormack på slutten av 1960-tallet.
Levert i samarbeid med Sosialnytt.