Denne jenten beskriver ADHD på en unik måte – Alle burde lese dette!

5789

Jeg er helt lik som deg, men helt annerledes.

Jeg får de samme følelsene som deg, opplever de samme tingene. Jeg får bare litt mer av alt. Når jeg er glad er jeg overlykkelig. Når jeg er sint er jeg virkelig forbannet. Når jeg er trist er jeg bunnløst fortvilet. Dersom jeg blir såret av noen, føles det som om hele verden går under. Men om jeg får en klem blir alt bra igjen, uansett hvor gale det akkurat var.

Til tider tar jeg alt personlig. Jeg kan føle at alt som skjer rundt meg er rettet mot nettopp meg. Jeg mangler nok en ventil i hjernen, noe som gjør at alt komme ut på en aller annen måte, og da oftest gjennom munnen. Kanskje tenker du at jeg overdriver. Men jeg har ikke den ventilen som du har, ting blir veldig stort for meg. Jeg har ikke blitt gitt muligheten til å kunne stoppe opp for å sortere tanker.

Aldri stille

Jeg er ikke dårlig til å lytte. Men jeg kan ha store problemer med å konsentrere meg. Det kan være drypping fra kranen, en forbipasserende bil, noen som sitter på en benk; alle dagligdagse ting som du sorterer bort med ventilen din, blir sittende igjen i hodet mitt.

Jeg kan se at leppene dine beveger seg. Men dersom jeg er lei så klarer jeg ikke å få med meg hva du sier, selv om jeg virkelig prøver. Det er ikke for å overse deg, det er bare fordi hodet mitt er fult. Og i hodet mitt, der er det aldri stille.

Du blir kanskje lei av at jeg spør deg om igjen om ting du akkurat har fortalt til meg. Det har ikke noe å gjøre med at jeg er dum, treg eller teit. Det er bare det at det du sa til meg har druknet i alle de andre tankene jeg har i hodet mitt. Og da må jeg spørre deg igjen. Kanskje spør jeg enda en gang, bare slik at jeg skal huske det.

Jeg trenger pauser

Det fungerer ikke særlig godt for meg å ligge en hel kveld på sofaen å se på film. Etter en liten stund begynner kriblingen i kroppen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om det som skjer på skjermen. Kroppen min gir beskjed om at jeg trenger variasjon.

Uansett hvor bra filmen er, tålmodigheten min tar slutt. Men om hjernen min får en pause på ti minutter, så kan vi kanskje fortsette å se. Hodet mitt har ikke samme kapasitet til å bearbeide inntrykk som din har.

Kanskje blir du gal av å se på at jeg konstant fikler med telefoner, sengetøy, klær eller hva enn jeg har mellom fingrene? Det er bare min måte å få brukt litt energi, slik at jeg skal klare å holde fokus på deg.

For deg kan det gjerne føles som om jeg ikke forstår deg eller dine følelser. Men jeg forstår mye mer enn hva jeg klarer å sette ord på. Når det er sterke følelser i sving, blir hjernen min styrt av følelsene og jeg klarer ikke å få ord ut av leppene mine. Jeg er fult opptatt med å holde kontroll på kroppen slik at den ikke skal gjøre uventede handlinger mot meg selv eller andre.

Kaos

Blir du oppgitt over at jeg kaster ting overalt? Kaos er min måte å holde orden. Når det er kaos i hodet mitt, da føler jeg meg trygg. Da har jeg kontroll.

Du blir sikker overrasket over mitt skiftende humør. Ikke bli det. Humøret mitt styres helt av de følelsene som får tak. Og dette kan endres fort. Hjernen min er stadig i opprør. Det er ikke alltid jeg rekker å henge med.

Slenger jeg ting overalt? Kaos er min måte å holde ordning. Ettersom det er kaos i hodet på meg jevnt så er det da jeg føler meg trygg. Det er da jeg føler at jeg har kontroll.

Jeg havner ofte i konflikt med andre. Det er fordi jeg hater urettferdighet og nekter å se på mens andre mennesker havner i trøbbel.

Det å blande seg inn er noe jeg er spesialist på. Det er ikke for å være plagsom, men jeg mangler den feige sperren som mange mennesker har. Jeg har ikke konsekvenstanker og
setter meg ofte i farlige situasjoner for å redde mennesker jeg liker eller har medlidenhet for.

Synes du jeg er ekspert på å skjemme meg ut? Det er slik at jeg ser ikke på det å være høylytt, hoppe i vannpytter eller le høyt som pinlig. Jeg gjør akkurat det som faller meg inn. Det jeg føler for der og da. Jeg har ikke tid til å tenke på hva andre mennesker mener om meg.

Mye av alt

Vi som har ADHD/ADD er intensive. Vi føler mer. Vi hater mer. Vi sørger mer. Men vi elsker også mer. For når vi elsker noen så gjør vi det ikke bare med hjertet men med hele kroppen.

Dersom du kjenner at når klarer du ikke å være forståelsesfull lenger, så gå bort. Ta deg en pause. Få deg et avbrekk fra oss, for vi kan være slitsomme. Når vi er med, så skjer det alltid noe. Vi er i konstant bevegelse. Men vi er ikke bare intensiv og hyperaktiv. Vi er også intelligente og kreative. Vi tenker bare på en annen måte, vi mangler jo den der ventilen. For å overleve har vi skapt vår egen måte å være og reagere på.

Det må du la oss få lov til.

Gir du oss den muligheten, muligheten til å få være den vi er, så kommer du til å se hvor mye vi har å gi deg. For handikappet vårt har også mye positivt med seg. Du vil forstå. Vær stolt av at du får være med på vår reise og oppdage verden slik vi ser den.

Teksten er skrevet av 21 år gamle Nadia som har blitt en populær blogger fra Sverige. Hun blogger for det meste om livet som ung mamma. Du kan lese mer av henne her. 

Levert i samarbeid med Sosialnytt

Klikk LIKER for å få med deg neste sak fra Evanova!