Har du barn selv? Da har du kanskje lagt merke til at svært mange mennesker har en formening om hvordan du skal oppdra ditt barn. Slik var det også for Kelly Dirkes. Både fremmede og venner hadde synspunkter på hvordan hun skulle oppfostre barna sine. Hun ble anklaget for å skjemme bort barna og være overbeskyttende. Folk mente at disse barna aldri ville være seg å bli selvstendige mennesker.
Kelly stresset ikke av den grunn. Hun møtte det hele med et smil og tenke «hvorfor skal andres meninger påvirke meg, de kjenner jo ikke hele historien til barna.»
Men en dag fikk hun nok. Da hun var på butikken fikk hun igjen høre de samme gamle kommentarene fra et vilt fremmed menneske.
I et gripende innlegg på Facebook forteller nå Kelly åpenhjertig om et av sine barn.
Kjære kvinne som jeg traff i butikken – jeg har hørt det tidligere, skjønner du. At jeg «skjemmer bort barnet mitt». Du var overbevist om at hun aldri vil lære seg å bli selvstendig. Jeg smilte til deg, strøk min datter over hodet og fortsatte min handletur.
Om du bare visste det jeg vet.
Hadde du bare visst hvordan hun tilbragte sine første 10 måneder av livet fullstendig ensom i en steril seng av metall, uten noen som kunne gi henne annen trøst enn en finger å sutte på.
Hadde du bare visst hvordan hennes ansiktsuttrykk så ut i det øyeblikket barnehjemslederen ga henne til meg for å bli vugget for første gang. Lengtende blikk, men også redsel.
Ingen hadde noensinne holdt henne slik før. Hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle reagere.
Hadde du bare visst at hun aldri gråt når hun våknet i metallsengen – frem til nå hadde ingen vært der for å trøste henne uansett. Det var ikke vits i å gråte.
Hadde du bare visst at angst var et daglig innslag i hennes liv. Hun dunket hodet sitt mot sengens kanter, og gynget frem og tilbake for å gi seg selv stimuli og trøst.
Hadde du bare visst at denne babyen har opplevd så alt for mye «selvstendighet» fra fødselen av. Og hvordan vi kommer til å telle minutter, timer, dager, uker, måneder og år det vil ta å forsøke å rette opp den delen av hennes hjerne som skriker «traumer» og «utrygg».
Om du bare visste det jeg vet.
Hadde du bare visst at denne babyen nå gråter når vi setter henne ned istedenfor når vi tar henne opp.
Hadde du bare visst at denne babyen nå skriker høyt om morningen og etter sine små lurer, fordi hun vet at det fører til at noen kommer, tar henne opp og bytter bleien hennes.
Hadde du bare visst at denne babyen vugges til søvn i mamma eller pappas armer, istedenfor å vugge seg selv.
Hadde du bare visst at denne babyen fikk alle til å gråte den dagen hun selv strakk seg etter trøst, helt spontant.
Om du bare visste det jeg vet.
Å skjemme bort denne babyen er den viktigste jobben jeg noensinne komme til å ha – og det er et privilegium. Jeg kommer til å fortsette med å bære henne så lenge hun tillater meg det, slik at hun lærer seg at hun er trygg. At hun hører hjemme. At hun er elsket.
Om du bare visste…..
Skrevet av Kelly Dirkes
Det er lett å ha formeninger om hvordan andre skal oppdra sine barn, men vi vet sjelden hele bildet og historien til barnet. En forelder kjenner sitt barn best. Del gjerne denne morens sterke budskap med vennene dine!
Kilde: Sosialnytt