Psykisk helse for barn og ungdom er et viktig tema som alle voksne bør ha kunnskaper om. Her deler vi noe av det du bør vite og noe av det du bør være oppmerksom på.
Ifølge verdens helseorganisasjon opplever 10-20 prosent av alle barn og unge i verden mental lidelse. De anslår at halvparten av alle disse sykdommene i psykisk helse starter i en alder av 14 år, og hvis de går ubemerket og ubehandlet, kan det utvikle seg til alvorlige lidelser i voksen alder. Det er imidlertid viktig å merke seg at den store økningen i barndoms psykisk sykdom har vært relatert til overdiagnose.
En nylig studie i 2017 av Ruhr-Universitet Bochum i Tyskland så på overdiagnose som en stor del av årsaken til økningen av psykiske lidelser hos ungdommen.
Verdens helseorganisasjon anslår at så mange som to av hvert tiende barn lider av en psykisk lidelse, og sentrene for sykdomskontroll og forebygging (CDC) sier at de fem største psykiske lidelsene hos barn mellom 3 og 17 år er ADHD, adferds- eller personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon og autisme og / eller autisme spektrum lidelse.
Psykiske lidelser må bli tatt på alvor og tidlig oppdages for å starte behandling, da det kan gi katastrofale utfall!
CDC sier at selvmord kan være et resultat av «interaksjon av psykiske lidelser og andre faktorer» og selvmord er den nest største dødsårsaken hos ungdom. Som foreldre, foresatte eller lærere er det noen advarselsskilt som kan være indikativ for psykiske lidelser, og når de blir tatt tidlig, kan noen av disse lidelsene behandles. Ifølge WHO, kan barn som blir forverret av å gå på skolen, ha en underliggende psykisk helseforstyrrelse. Ofte vil barn som utvikler en psykisk lidelse finne på unnskyldninger for ikke å gå på skolen. Mobbing er fortsatt et av de største problemene i skolen, og har blitt en alvorlig trussel mot barnets mentale helse.
Barn som er konstant bekymret kan være tegn på en angstlidelse. Som en mor sa: »Ella var en bekymrer. Hver morgen bekymret hun seg for at hun ikke ville rekke bussen i tide, selv om hun ikke hadde kommet for sent til den hele året. Hver ettermiddag bekymret hun seg for at hun ikke ville få sin favorittplass ved middagsbordet, eller at hun kanskje hadde en prøve i naturfag og ikke var forberedt. »I ung alder bør barn nesten være bekymringsløse, så hvis et barn stadig viser tegn på bekymring, kan det være en angstlidelse.»
Ifølge National Alliance on Mental Illness preges omtrent en av fem tenåringer med depresjon og bare 8 prosent av alle tenåringer takler det og kommer seg gjennom en stor depressiv lidelse. Dr. Charles Raison, som er professor i psykiatri ved Universitetet i Arizona »College of Medicine», sier at foreldre bør ta notat og gripe inn når deres barn fremviser depressiv eller bekymringsfull oppførsel. Dr. Raison sier at når foreldrene tenker ‘de virker ikke som dem selv lenger’, da burde det være et rødt blinkende lys. Hvis oppførselen fortsetter i to til tre uker, bør barnet eller ungdommen bli henvist til helsepersonell.
Ikke trekk konklusjonen for tidlig »det er bare trassalderen eller ungdomsårene som er vanskelig!».
Ifølge Nasjonalt institutt for narkotikamisbruk for tenåringer har 70 prosent av alle ungdommer prøvd alkohol, og 40 prosent har prøvd røyk eller brukt tobakk. Rundt 20 prosent innrømmer å ha brukt reseptbelagte legemidler som rus. Bruk og misbruk av stoffer og / eller alkohol kan gjøre symptomene på en psykisk helseforstyrrelse mye verre og må derfor tas på alvor.
Hjelp oss og del innlegget for å spre kunnskap om et utrolig viktig tema!