Den døende 80-åringen skal få innlagt kateter – Da oppdager legen den hjerteskjærende sannheten

Populære

Marco Deplano jobber som urolog på et sykehus i Italia. Til tross for sin unge alder, har han allerede opplevd mange triste skjebner i sin yrkeskarrière. 

En dag fikk han en eldre kvinne som pasient. Denne kvinnen gjorde et så sterkt inntrykk på Marco at han skrev et lenge innlegg på Facebook om henne.

Foto: Facebook

Det åpne innlegget som rører mennesker over hele verden: 

I dag ble jeg kallet inn til en annen avdeling for en konsultasjon. Det var et vanlig case. En eldre pasient med uhelbredelig kreft. Hun trengte et kateter. Kvinnen var mellom 70-80 år gammel, med knallrødt hår og rosa farge på neglene.

Jeg hilste på henne før jeg gjorde en undersøkelse og tok ultralyd.

Meg: «Nyrene dine har det tøft nå. Kroppen din klarer ikke å kvitte seg med urinen på normalt vis, så vi må dessverre legge inn et kateter. Røret kommer til å sørge for at du slipper problemet, men du kommer til å ha to poser på kroppen (hun hadde allerede en pose på magen fordi hun hadde operert bort en del av tarmen).» 

Pasienten: «Unnskyld meg doktor, men betyr det at jeg må bære rundt på to poser hele tiden?» 

Meg: «Ja dessverre.» 

Det ble helt stille og det føltes som om vi satt der i stillheten i en evighet. Plutselig så hun på meg og begynte å le.

Pasienten: «Kan jeg får spørre om hva du heter, doktor?»

Meg: «Deplano.»

Pasienten: «Nei, jeg tenkte på fornavnet ditt?»

Meg: «Marco.»

Pasienten: «Marco, for et vakkert navn. Har du tid noen minutter?»

Meg: «Selvsagt.»

Pasienten: «Jeg er allerede død, forstår du.»

Meg: «Beklager, men akkurat det forstår jeg ikke.»

Pasienten: «Jeg døde for 15 år siden, da min 33-år gamle sønn døde av et hjerteinfarkt. Jeg døde også den dagen.»

Meg: «Jeg beklager.»

Foto: Facebook

Pasienten: «Jeg døde den dagen sammen med han. Og siden døde jeg en gang til for ti år siden da jeg ble diagnostisert med kreft, men nå trenger jeg snart ikke plages lenger.

Barna og barnebarna mine har det bra. Nå vil jeg bra gjenforenes med sønnen min. Hva er poenget med å leve noen ekstra dager med de der posene, ekstra lidelse for meg og ekstra påkjenning for mine kjære?

Jeg ønsker bare å ikke miste min verdighet. Blir du fornærmet om jeg velger å avstå? Jeg er trøtt, jeg legger mitt liv i guds hender. Bare vær ærlig med meg, kommer jeg til å lide?

Meg: «Nei, du kommer ikke til å lide. Du kan gjøre som du vil, men om du har to poser…»

Pasienten: «Marco, jeg har bestemt meg. Det er mitt liv, om du ønsker å ha noe å gjøre så kan du fjerne alle disse slangene slik at jeg kan gå hjem og spise is med barnebarna mine.»

Ordene hennes gjorde meg helt naken. Det var som om hun plukket bort blad for blad på en blomst.

Jeg glemte alle år med studier. De tusenvis av sider jeg har lest, alle regler og fakta. Jeg følte meg helt avkledd og avvæpnet i forhold til døden.

Foto: Facebook

Jeg snudde meg bort mens jeg begynte å skrive i journalen, slik at sykepleieren ikke skulle se tårene i øynene mine. Jeg ble så berørt, og de som kjenner meg vet at det ikke skjer ofte.

Pasienten: «Marco, blir du berørt av dette?»

Meg: «Ja jeg må innrømme det, unnskyld meg.»

Pasienten: «Nei, det gjør ingenting. Det er fint, takk. Det får meg til å føle meg viktig. Vær så snill, kan du gjøre meg en siste tjeneste? Dersom mine barn ringer og maser på deg, så ring meg. Jeg skal gi dem beskjed om å slutte.» 

Meg: «Det skal jeg gjøre.»

Pasienten: «En ting til?»

Meg: «Klart det.»

Pasienten: «Du er spesiell. Jeg vet at du kommer til å nå langt. Kan du gi meg en klem, som du hadde gjort om du var min sønn, er det greit? 

Meg: «Selvfølgelig!»

Pasienten: «Jeg kommer til å be for deg, og for min sønn. Jeg håper vi sees igjen.»

Meg: «Tusen takk for det, jeg håper det samme.»

I dette øyeblikk var hun det vakreste mennesket i hele verden. Det lyste av henne. Hun var så sikker, en mor og en bestemor. Ekte kjærlighet.

Hun ga meg den viktigste leksen i livet, med de enkle ordene. Døden er det siste i livet. Det finnes ikke rom for redsel, angst eller egoisme.

Slike ting kan ikke år med studering lære deg. Jeg følte meg så liten i denne situasjonen. Lidelse er en del av kjærlighet, og fra tid til annen fører det mennesker sammen.

Noen ganger kan et vennlig ord være mer virkningsfullt enn den beste medisinen.

Uansett hva du gjør med livet ditt, så husk hva som er viktig. Vi bruker alt for mye tid på ting som til slutt ikke betyr noe som helst.

Ordene til Marco treffer oss rett i hjertet. Om du også ble truffet av dette, så del saken videre på Facebook!

Kilde: Sosialnytt

Siste