Nedenfor finner du en samtale mellom en ateist og en troende student. Ta deg tid til å lese hele samtalen, det er verdt det!
Professor:
Du er en kristen du, unge mann?
Studenten:
Ja, professor.
Professor:
Så du tror på Gud?
Student:
Absolutt, professor
Professor:
Er Gud god?
Student:
Selvsagt
Professor:
Er Gud allmektig?
Student:
Ja
Professor:
Min bror døde av kreft, selv om han ba til Gud om helbredelse. De fleste av oss ville vel forsøke å hjelpe andre som er syke. Men det gjorde ikke Gud. Hvordan har det seg da at Gud er god, hmmm?
(Studenten svarer ikke)
Professor:
Du kan ikke svare, kan du vel? La oss begynne på nytt, unge mann: Er Gud god?
Student:
Ja.
Professor:
Er Satan god?
Student:
Nei.
Professor:
Hvor kommer Satan fra?
Student:
Fra…Gud…
Professor:
Det er riktig. Si meg så, finnes det ondskap i verden?
Student:
Ja
Professor:
Ondskap finnes overalt, ikke sant? Og Gud skapte alt. Riktig?
Student:
Ja
Professor:
Så hvem skapte ondskapen?
(Studenten svarer ikke)
Professor:
Finnes sykdom? Umoral? Hat? Styggedom? Alle disse skrekkelige tingene eksisterer i vår verden, ikke sant?
Student.
Jo.
Professor:
Så hvem skapte dem?
(Studenten svarer ikke)
Professor:
Vitenskapen sier at du har fem sanser som du bruker til å observere og kjenne igjen verden omkring deg. Si meg, unge mann, har du noen gang sett Gud?
Student:
Nei, professor
Professor:
Har du noen gang tatt på din Gud, smakt din Gud, luktet din Gud? Har du noen gang opplevd Gud gjennom noen som helst sans?
Student:
Dessverre har jeg ikke det.
Professor:
Og likevel tror du på Han?
Student:
Ja.
Professor:
I vitenskapen finner vi sannheten gjennom å prøve teorier mot observasjoner. Alle resultater må dessuten kunne etterprøves. Det er derfor vitenskapen sier at din Gud faktisk ikke eksisterer! Hva har du å si til det, unge mann?
Student:
Ingenting. Jeg har bare min tro.
Professor:
Tro, ja. Tro er et problemet for vitenskapen.
Student:
Professor – finnes varme?
Professor:
Ja.
Student?
Finnes kulde?
Professor:
Ja.
Student:
Nei, professor, det gjør ikke det.
(Forelesningssalen blir langsomt helt stille)
Student:
Professor – du kan ha mye varme, og enda mer varme, supervarme, megavarme, hvitglødende varme, litt varme eller ingen varme. Men kulde eksisterer ikke. Det absolutte nullpunkt er å -273,15 °C – vi kommer ikke lavere enn det. Kulde finnes ikke. Kulde er et ord vi bruker til å beskrive fravær av varme. Vi kan ikke måle kulde. Varme er energi. Kulde er ikke det motsatte av varme, bare fravær av varme.
(I salen er det knappenålsstille)
Student:
Hva med mørke, professor? Finnes mørket?
Professor:
Ja, ville vi hatt natt uten mørke?
Student:
Feil igjen, professor. Mørke er fravær av noe. Du kan få varmt lys. lite lys, normalt lys, strålende lys, lys som blinker. Men har du null lys hele tiden, så har du ingenting og vi kaller det mørke, ikke sant? I virkeligheten finnes det ikke noe mørke. Om så var tilfelle, ville vi jo kunne gjøre mørket ennå mørkere?
Professor:
Så hva er ditt poeng, unge mann?
Student:
Professor: Mitt poeng er ditt filosofiske utgangpunkt er uholdbart.
Professor:
Uholdbart? Kan du forklare hvordan?
Student:
Du tenker ut fra premisset dualitet, tosidighet. Du sier at det finnes liv, men også død. En god Gud og en ond Gud. Du ser på Gud som noe endelig, noe vi kan måle og veie. Men vitenskapen kan ikke engang forklare hva en tanke er. Den benytter seg av elektrisitet og magnetisme, men vi har aldri sett, og slett ikke forstått noen av dem. Å se døden som det motsatte av livet, er å være ukjent med det faktum at døden ikke kan eksistere som et eget fenomen. Død er ikke det motsatte av liv, bare fravær av liv. Si meg professor, forteller du studentene dine at de har utviklet seg fra apene?
Professor:
Om du nå viser til evolusjonsteorien, artenes naturlige utvikling så er det klart jeg gjør det.
Student:
Har du noen gang sett evolusjon med dine egne øyne, professor?
(Professoren rister smilende på hodet, han aner hvilken retning diskusjonen har dreid seg mot.)
Student:
Ingen har ennå observert denne utviklingsteorien i praksis og kan ikke engang bevise at denne prosessen faktisk pågår. Lærer du ikke bare bort din personlige mening, professor? Ikke som en vitenskapsmann, men som en predikant?
(Salen koker!)
Student:
Er det noen her i salen som noen gang har sett professorens hjerne?
(De andre studentene bryter ut i latter)
Student:
Er det noen som har hørt professorens hjerne, tatt på den, luktet den eller smakt på den? Nei, det virker ikke som noen av dere har gjort det. Ifølge vitenskapens krav til observerbare og etterprøvbare resultater, har du altså ingen hjerne, professor. Med all respekt – hvordan kan vi da stole på hva du sier i forelesningene dine?
(Rommet er stille. Professorens ansikt uutgrunnelig. Han stirret på studenten)
Professor:
Jeg må vel bare ha tillit til at de tror på meg.
Student:
Akkurat, professor! Presis! Lenken mellom mennesket og Gud er TRO. Det er det eneste som gir vår verden liv og utvikling…..
________________
Forresten, studenten var ALBERT EINSTEIN…..(Så det sies).
Fikk du noe å tenke på av denne samtalen? Del den videre med venner og familie da!
Ps: Dette er en fiktiv historie, at Einstein skulle være denne studenten er nok bare en mye.
Kilde: Sosialnytt